spill.olesiden.com
Ludo for 2–4 spillere, fire brikker hver. Motoren håndhever reglene selv, som i dam — og som i dam er det ingen skjult informasjon: alle ser hele brettet og terningen hele tiden.
Nivåene er hvordan maskinen velger brikke, ikke en rating. Terningen er like tilfeldig for alle, så også det beste nivået taper ofte. Det finnes bare tre, og ingen av dem ser lenger enn kastet som ligger: ludo har ingen motor som kan regne ut et parti.
Velges før partiet og gjelder hele veien. Reglene ligger i selve spillet, så alle spiller etter de samme — også over nett, der serveren håndhever dem.
Den som åpnet bordet velger reglene.
Én åpner bordet og deler koden. Brettet tar to til fire spillere. Den som kommer til mens et parti pågår, er med i rommet og blir delt inn fra neste parti.
Passordet er reserveveien tilbake til plassen din fra en ny enhet. På din egen husker nettleseren deg uansett.
Reglene velges i venterommet, av den som åpnet bordet — da er det kjent hvem som sitter der. Serveren håndhever dem, så alle spiller etter de samme uansett hva klienten måtte mene.
Hvem kan se på
Et navn her er selvvalgt. Det viser at noen skrev det inn — ikke at det er den personen. Til vi har innlogging, er dette en høflighetsregel, ikke en sperre.
Del koden med de andre. Brettet tar to til fire spillere.
Husregler varierer mye — hvem som får sette ut, hva en sekser gir, hvordan man går i mål. Det er vanlig å oppdage midt i et parti at bordet spiller det litt annerledes enn du satte det opp.
Åpenheten er uansett ivaretatt: hver eneste regelendring annonseres i loggen med hva som ble endret, så alle ved bordet ser den. Låsen trengs ikke for å hindre at noen endrer noe i det skjulte.
Låser du, gjelder det hele partiet — den kan ikke åpnes igjen underveis.
Trykk på terningen for å kaste. Brikkene som kan flyttes lyser opp — trykk på en av dem for å bruke kastet. Har du ingen lovlige trekk, går turen videre av seg selv.
Ringen har 52 felter, og hver spiller går én hel runde før brikken svinger inn i sin egen målgang på seks felter. Først med alle fire i mål vinner.
Slag: lander du på et felt med nøyaktig én motstanderbrikke, sendes den hjem. To eller flere av samme farge er et tårn — der kan ingen motstander lande. Egne brikker kan alltid stables; tårnet vokser.
Startfeltene er vanlige felter — ingen trygge stjernefelter i denne varianten. Målgangen er privat: der kan ingen slå deg.
Utgave – · forbehold
Vernet leser bare ditt eget syn og har ikke sagt noe til de andre — valget er ditt.
Ludo har bare ett hjelpenivå, og det er et valg. Det finnes ingen ferdig ludomotor å låne, i noen styrke, og en egenskrevet «beste trekk» ville vært et anslag under et navn som lover fasit. Dessuten: med terningen kastet har du som regel bare ett eller to lovlige trekk, så en liste over «kandidater verdt å vurdere» ville nesten alltid vært hele lista. Nivået er derfor vern og bare det — og det er ærlig, ikke fattig.
Vernet påstår én ting: at et annet trekk med nøyaktig dette kastet er minst like godt på alt som måles, og strengt bedre på noe. Det er en dominans, ikke en vurdering — derfor finnes det ingen terskel her, og derfor tier vernet i alle de tvilsomme tilfellene. Har du bare ett lovlig trekk, sier det aldri noe: da fantes det ikke noe valg å ta feil av.
De fire målene er alt som kan skille to trekk med samme kast — for ethvert lovlig trekk flytter nøyaktig så mange steg som terningen viser. Mål: egne brikker på det siste målfeltet; en brikke i mål kan aldri slås hjem igjen. Slag: hvor mange steg trekket tar fra motstanderne. Hjemme: egne brikker som fortsatt står hjemme. Slåbar: egne brikker en motstander kan nå med sitt neste kast. Et tårn (to egne på samme felt) trenger ingen egen post: ingen kan lande på det, så det teller som trygt av seg selv.
Det vernet ikke måler, sagt rett ut: hvor mye et tårn er verdt som sperre for motstanderen, at et ekstrakast etter en sekser gir deg én sjanse til å flytte brikken bort før noen slår, og hva de andre gjør før turen er tilbake hos deg. «Slåbar» betyr kan nås, aldri blir slått — hvilket kast som kommer, er flaks, og om flaks sier motoren ingenting. Den sammenligner bare det valgbare.
Nivåstigen graderer pekingen, aldri lesingen. 🔍¹ Vern tier til du er i ferd med å gi noe fra deg, og spør før trekket sendes. Dette arket er det samme for alle i rommet, uansett nivå — det som rasjoneres er bare pekingen inn i stillingen.
Det som ikke lar seg gjøre: nivået håndheves av programvare hos den det gjelder. En endret klient kan slå vernet av, og serveren kan ikke se det — den ser aldri analysen, bare vilkårene. Modusen er derfor en avtale: serveren garanterer hvem som har hvilket nivå, synlig for alle; etterlevelsen er tillit. Samme norm som resten av huset.
Mot maskinen: de samme tre nivåene som ved bordene. Ole 4 år flytter en tilfeldig brikke av dem som kan flyttes. Ole 6 år tar aldri et trekk vernet ville spurt om, ellers tilfeldig. Ole 8 år tar trekket som er best på mål, så slag, så slåbar, så hjemme. Ingen av dem ser lenger enn kastet som ligger, og stigen stopper der: et sterkere navn ville vært et løfte uten en motor bak. Tallene i nivåteksten er målt i selvspill, maskin mot maskin over tusenvis av partier. Maskinen kaster med den samme terningen som du.
Motoren gir råd om trekk, aldri om årvåkenhet. Det som hører til din egen oppmerksomhet i et spill, forblir ditt — også med analysen på.